Historien om den skjeggete jegeren – En skjeggkamp til jul

Det er den tiden av året de fleste kvinner frykter,

med menns uflidd skjegg og bilder av gevir i hodet.

Han forsvinner hvert år til et sted få kvinner tør å dra,

til et sted i skogen som ikke engang myndighetene kjenner til.

Han er dekket fra topp til tå, ikke en centimeter av ham er bar,

med kamuflasjemønster overalt, unntatt i håret.

Han er utsmykket med en bue, piler i koggeret også,

et gevær på ryggen, for å gjøre det ekte jegere gjør.

Skjegget hans er enkelt og ikke særlig majestetisk,

ansiktet hans er rustikt og absolutt ikke hjemmekoselig.

Han er en mann med visjoner, men noen ganger også trassig.

Han er en mann som tenker gjennom ting, og alltid pålitelig.

Han er en gentleman blant menn, uten pynt og blonder,

med maskuline trekk og et skjegg som ansikt.

Han setter seg rolig ned i et skjul han har laget,

når han fra buskene sikkert ville ta en bukk.

Med øyet på kikkerten og svette på pannen

han siktet og siktet, han visste hva han skulle gjøre nå.

Med solen i ryggen og dyret i fullt synsfelt

skjøt han, før dyret fikk skrekk.

Han felte byttet uten å blunke,

Han visste at denne byttet ville bli fanget på et blunk.

Nå pryder geviret hans mannehule med omhu,

med rifler rundt omkring og utstilt overalt.

Med ild i peisen og glød rundt seg,

Sitter han i stolen sin, stille sammen med hunden sin.

Dette er en historie om menn som gjør det mannlige menn gjør,

ikke for de svakeste av hjerter, men for de få maskuline.

God jul til alle, og en skjeggete natt.

Fra oss alle på The Beard Struggle, god jul!